Oppsummering så langt.

Det begynner å nærme seg innlevering av oppgave på denne modulen. Har i den forbindelse tenkt å komme med en liten "filosofisk" oppdatering på mitt eget ståsted. Har nettopp sittet og lest i bladet Utdanning, om emnet IKT i skolen. Og som mange sikkert er klar over, rapporteres det om sprikende kunnskap om bruken av IKT i skolen. ITU Monitor kommer med noen tiltak som kan hjelpe på. (Hvis du vil lese mer om disse, så står de på s. 17 i bladet Utdanning nr. 19, datert 18. november 2011). Det en kan tolke ut fra de to reportasjene som handler om IKT i bladet, er at noe kanskje er på gang, og det er bra. Men som vi vet, tar slike prosesser lang tid.
Det har skjedd mye på min egen arena den siste uken. Har kommet bra i gang med mitt lille mini nettverk. Jeg og en kollega har diskutert og kommet med en nye og bedre bruk av digitale mapper. De første vi startet opp med i høst, må videreutvikles. Og denne prosessen er vi fornøyd med så langt. Man lærer stadig noe nytt, og har man viljen så blir de litt etter litt forbedret. Både for oss lærere og elever. Bruk av blogg som kommunikasjon har jeg brukt på klassen min i fire uker, og det ikke blitt så populært som jeg hadde håpet. Skal etter jul, prøve blogg i en litt mer friere variant på en større norsk oppgave. Fikk tips om at dette kunne fungere. Selve prosessen med å administrere blogg som skrive og kommunikasjon medium, har fungert godt. Men det er noe som også må videreutvikles. Men vi er på gang der også, litt etter litt. Håper jeg blir spurt om å fortelle litt om å bruke blogg innen skolen på fellestid på skolen. Eller jeg kan jo foreslå det selv. Det virker som om ledelsen følger med på det jeg gjør. Tror ikke det er så mange ellers på skolen.
Vi har også nettopp gjennomført Ståsteds- og organisasjonsanalysen ved skolen. I møte med rektor ble jeg utfordret til å komme med mine synspunkter på hva som bør være satsingsområdet vårt i tiden fremover. Vi skal selvfølgelig følge opp vårt arbeide med Lp- modellen. Det ville være bortkastet å bruke tre år på denne, og så legge den bort. Men vi må ha noe mer sa rektor. Etter å ha studert analysene, sier det seg selv at lesing og skriving burde være vår utfordring. Dette som paraplyen, og med underpunktet IKT mente jeg. I løpet av perioden fram til jul skal dette luftes i kollegiet, og forhåpentligvis blir dette bivånet.
Fredag var jeg på et kort kurs som omhandlet IKT, og det finnes et interkommunalt nettverk på IKT i regionen. Er nå blitt en del av dette, og skal prøve å arbeide aktivt i det. Det første som blir satset på her er Fronter som læringsplattform. Et interessant utgangspunkt.
Jeg har ikke tenkt å avslutte bloggen min, men det blir nok noe lengre mellom hver gang jeg legger ut innlegg. Jeg ser dette som en kjempe arena til å kommunisere med andre om IKT og pedagogikk. Kjempe fint om andre føler det slik også. Kan da kanskje komme med tips og råd til hverandre. Jeg håper at jeg etter hvert vil ha noe mer å komme med ovenfor de som er bedre skolert en meg selv per dags dato, slik at jeg ikke bare får tips, men kan komme med erfaringer som andre kan dra nytte av også.  
 

Om jeg er klar eller ei, her kommer en liten blogg om nettverk. Den er mye basert på teori fra Erstad. Dette er ikke et nytt felt for meg, men likevel første gangen jeg setter meg "dypt" inn i teori om hvordan det kan fungere. Som jeg har nevnt et par ganger før driver vi skoleutvikling gjennom LP- modellen ved min skole. Vi er nå inne i det tredje og siste året der vi får veiledning fra det lokale PPT og kursing gjennom Lillegården kompetansesenter. Til høsten må vi ha kommet så langt, at vi klarer å stå på egne bein. I løpet av disse årene har jeg hatt funksjonen som leder for en av fire grupper ved skolen. Jeg fikk mye skryt i starten av prosjektet på måten jeg håndterte denne funksjonen. Gruppen kom veldig fort i gang, og hadde god progresjon. Men etter hvert har jeg hatt følelsen av at vi har stått litt på stedet hvil. Mine tanker om progresjon har stoppet opp. Litt frustrerende i lengden. Jeg har i mine egne øyne ikke klart å videreføre gruppedynamikken for å heve oss lenger oppover stigen. Føler heller ikke at mine initiativ i gruppen har ført fram.
Mitt utgangspunkt med å lese meg opp på lærende nettverk og mininettverk i Erstad og Hauge sin bok, er derfor å få en bedre forståelse for hvordan dette kan gjøres. Mitt mål på sikt er å få så god kunnskap om dette, at jeg skal kunne danne et mininettverk på skolen til å arbeide med IKT. For min egen og andres utvikling. Om slike nettverk skal ha en formell ledelse er det delte meninger om. Men min erfaring er at hvis det i hvert fall er noen som har det overordnede ansvaret, blir prosessene mer effektive. Dette gjelder spesielt i oppstarten av nettverket sier Baltzersen og Eliassen (Erstad og Hauge.2011:196).
I det samme kapitelet tas det utgangspunkt i noen sentrale kjennetegn på nettverks læring fra Veugelers og O’Hair. Disse drøftes opp mot erfaringer fra Vestfold- og Halden nettverket. Meget interessant lesning for en som ikke er stødig nok på dette, (etter egen mening). Disse 8 punktene er viktig. (Erstad og Hauge.2011:198-206).

1.      Likeverdige bidragsytere.

2.      Tydelig pedagogisk ide.

3.      Nettverkslæring er både formell og uformell.

4.      Variasjon i nettverksmetoder.

5.      Nettverksteoretisk rammeverk.

6.      Å dele ansvar.

7.      Nettverksarbeid krever at man skal strukturere «strømmen av aktiviteter».

8.      Spredning av kompetanse internt og eksternt.

Det er en del å sette seg inn i hvordan man skal få et slikt nettverk til å fungere best mulig. Man hører ofte at man har så liten tid til pedagogisk utviklingsarbeid. Men etter å ha tenkt og lest en del om dette som tema, er det vel mye opp til oss selv.
Er det noen som har noen positive erfaringer med nettverksarbeid og hva som er viktig i den forbindelse? Dette er i hvert fall et tema jeg har planer om å arbeide videre med på egen skole. Har nok fått en grunnleggende bedre forståelse for hva som vil være viktig. Det neste steget vil vel være å prøve det ut i «real life».             

Digitalkompetanse, fra mitt ståsted.

Har i det siste brukt mye tid på å lese "Digital kompetanse i skolen" (2010 utgaven) av Ola Erstad. Her finner jeg mye interessant, som i mye av det andre vi har som pensum. Det er vel opplest og vedtatt at skal skolen som helhet lykkes med dette, så er det ledelsen eller lederen som må ta tak i det. Jeg er som jeg sikkert har sagt før, ikke i den posisjonen på nuværende tidspunkt. Men har påvirkningskraft i min rolle som teamleder. Derfor har jeg brukt mye tid på å danne meg et teoretisk bilde av hvordan et godt mini nettverk kan fungere. (Kommer forøvrig tilbake til dette i løpet av helga).
Erstad bruker mange modeller for å vise hvilke faktorer som må ligge til grunn for å kunne lykkes best mulig. Her har jeg spesielt studert modellene på s. 165 og 175, kapitel 7 i nevnte bok ovenfor. Skolen min som helhet har noen hull på enkelte områder, men det er ikke så galt at man ikke innenfor våre begrensninger eller utfordringer ikke skal kunne løse dette på en god måte til det beste for alle på skolen. Har også satt opp dette litt i lys av Erstads modell for endringsberedskap. (Se ellers Erstad s. 166-169:2010). Her beskriver han fire forskjellige typer måter man kan se en skoles "vilje" eller mangel på kunnskap/ "vilje" til å kunne gjennomføre forandringer. Interessant lesning. Etter min mening og filosofiske gjennomgang av dette, driver vi en god skole på Tolga. Vi scorer jevnt over bra på de parameterne vi blir målt på. (Skal neste uke ha gjennomgang av ståsteds og organisasjons analyse. Det gleder jeg meg til). Etter min mening ligger vi hovedsakelig på det som Erstad kaller "Skolen med nye handlingsrom". Det vil si at man er utviklingsorientert og systematisk. Men vi mangler noe på å kunne kalle oss det fullt ut. Men vi har en positiv utvikling, etter min mening. På IKT fronten drives det mye godt arbeid, og det er godt å høre andre si at de har den pedagogiske vinklingen i sin tankevirksomhet.  
Min tanke med å danne et mini nettverk i den forbindelse er å kunne knytte opp de gode pedagogiske og IKT- ferdighetene til en felles referanse bank som andre kan dra nytte av. Samtidig som de i dette nettverket kan lære av hverandre. Frøet er sådd hos noen få, og jeg håper at det vil vokse med fart over litt tid.

Ellers kan jeg jo si at den personlige utviklingen har vært god, det er ikke bare noe jeg har funnet på. Som jeg skrev på mandag, min utvikling mot sentrum av TPACK- modellen er på en positiv framgang. 

Torsdag 10. november.
En liten appendiks til det jeg skrev i går. Sitter med ståstedanalysen foran meg. Den er nettopp kommet, og gjelder det pedagogiske personalet ved skolen. Her er to av spørsmålene gjeldende for IKT bruken ved skolen. Det store flertallet ved skolen mener at vi bruker IKT i alle klasser jevnlig i løpet skoleåret, og de fleste mener at elevenes vurdering av informasjonen de finner er bra. Det mest gledelige på disse to punktene, er at framgangen fra tidligere analyser viser en meget positiv utviling på dette området. Men vi kan sikkert bli enda bedre.

Jeg er veldig klar over at jeg bør ha skolen som helhet som mitt fokus gjennom denne modulen. Men skolen har et annet viktig satsingområde som er under utvikling, og det er skolens utvidede læringsrom. Dette tar mye oppmerksomhet, og da må man bare finne seg i å vente på tur. Har fått tid, men mangler flere personer å støtte meg på. Så derfor har mitt utgangspunkt hvert meg selv og min praksis, sett utifra tidsperspektivitet på denne oppgaven. Kommer nok tilbake til skolen som helhet senere. Men jeg har ihvertfall fått satt det litt på dagsorden igjen, og noe er i anmarsj.
Så til en liten oppdatering rundt meg og mine elever. Nå har vi kjørt innleveringer av lekser på Fronter over en periode, og det ser ut til å fungere bra. Her gir jeg en positiv og konkret tilbakemelding direkte hver uke. Veldig hendig redskap og sitte med på kveldstid. I stedet for å dra med seg en bunke med papir hjem, så tar man laptoppen under hånda ved dagens ende, og rusler hjemover. Ser ut til at eleven synes det fungerer bra også. Vi brukte litt tid på å få systemet til å fungere. Rundt høstferien ble Fronter oppgradert, og det ble en del tull for noen. Men med litt tålmodighet og konstruktiv feilsøking, så blir det meste rettet opp. Så nå er vi på nett igjen fullt ut.
I forrige uke startet vi opp med et leseprosjekt. Dette går over to timer hver dag i fire uker. Hoved fokuset er lesing, men det er noe skrive arbeid også. Til dette bestemte jeg at vi skulle bruke blogg. Dette ble tatt opp på foreldremøte tidlig i høst, og der ble det gitt positiv respons på dette. Nå er vi godt i gang. Etter en del oppstart vansker fungerer systemet godt. Eleven valgte å bruke blogg.no, som er basert på reklame. Så for meg var dette rotet, sett iforhold til blogspot. Likte ikke denne bloggen i det hele tatt, men vi fikk tak på den etter hvert. Blogg som medium var helt nytt for de aller fleste elevene. Noe som var litt morsomt, siden deres såkalte "gamle" lærer måtte fortelle hva dette er. En av elevene hadde erfaring med bloggskriving og blogg.no, og hun brukte jeg aktivt som veileder ovenfor de andre. Noe hun vokste litt på. Etter å ha opprettet hevr sin blogg, tok det helt av. I mine øyne i feil retning. Det var hver enkelts profil og venne dannelse som ble populært. Så vi måtte ta det et steg tilbake, og friske opp hvorfor gjør vi dette. Dette fungerte som vanlig godt på denne gjengen jeg har nå. Så nå legger de inn hver dag, og jeg går inn og kommenterer og gitt tilbakemeldinger på hva de må jobbe mer med. Jeg har fått en veldig god oversikt over hver elev gjennom dette. Ser hvordan de skriver, flyten og språket deres.
Jeg var litt spent på noen av guttene mine, men har ikke helt fått den store positive reaksjonen som jeg hadde håpet på. Det er desverre de skriveglade og flinke jentene som virker mest begeistret. Noen tips folkens på hvordan jeg kan løse den? Men vi må bare fortsette å utvikle oss gjennom dette prosjektet. Vi har tross alt igjen over to uker. Så for å avslutte som noen av jentene, Vi snakkes ikke, men blogges.
Dermed føler jeg at jeg er kommet enda et par skritt nærmere begrepet fagdidaktiksk IKT- kompetanse. Som ligger i midten på skjæringspunktet til TPACK- modellen. Dette kan kanskje beskrives som vårt nirvana. Se ellers en oppsummering av mine tanker om bruk av TPACK- modellen, i et tidligere blogg innlegg jeg har hatt.
Lev vel

Høstens vakreste eventyr

Dette er mitt tredje innlegg denne uka. Har fått ånden over meg. Hvis noen blir lei av å kommentere så mange, foretrekker jeg at du prioriterer å bruke tiden din på mine andre innlegg fra denne uka. Følg linken nedover.

Holmekollstaffeten og mange andre idretts arrangementer blir ofte omtalt som vårens vakreste. Men for oss lærere i grunnskolen må vel nasjonale prøver være høstens vakreste eventyr. Men på den annen side er vel dette avhengig av utfallet på hver skole. Vi fikk våre resultater på lesing i dag, og det er positivt å se at min forrige klasse har kommet seg over både fylkes og landsgjennomsnittet. Dette etter tre års samarbeid. Men dette gir meg en tanke og litt forundring. I følge kunnskapsløftet skal elevene lære å å bruke fem ferdigheter ( de trenger jeg ikke å beskrive). IKT er en av disse, men det finnes ikke noen nasjonalprøve på denne. Men samtidig skal mange av de nasjonale prøvene utføres gjennom bruk av IKT. Hvorfor er ikke IKT ferdigheter utsatt for testing? Selv om det er dette redskapet som blir brukt til utførelsen.
Her kan man som så ofte ellers og fra år tilbake, lese at guttene leser dårligere en jenter. Jamfør Tragetons artikkel som jeg har brukt ved to anledninger før i bloggen min. Ingen stor overraskelse for såvidt. Men spørsmålet man bør stille seg er, hvorfor gjør de dette år etter år? Mange hevder at dagens skole er konstruert for flinke jenter. Hvis vi ikke blir noe bedre på dette området, hva skal vi gjøre? Jeg har på langt nær fasiten, men jeg vet at om noe kan hjelpe for en del av dem. Ifølge en del fag og forskningsmiljøer er hyppigere og bedre bruk av IKT, et av tiltakene som kan hjelpe. Noen synspunkter på dette Folkens?

Link til foreløpig rapport om nasjonale prøver, følg denne.
http://www.nettavisen.no/nyheter/article3265716.ece

Fortsettelse på håndskrift kontra PC.

Sitter med Qvortrup sin artikkel, "Det hyperkomplekse samfund", og filosoferer litt over denne. Meget interessant lesing, etter min mening. Teknologien som finnes gir oss mange nye muligheter. Om vi vil eller ikke, er vi faktisk en del av dette stor samfunnet. Dette gir også skolen nye utfordringer. Men noen hevder at skoleverket er en av de siste bastioner til å ta i bruk eller integrere ny teknologi i sin daglige praksis. Dette er et utsagn som jeg har grunnet en del over. Har ikke noe belegg for å hevde verken det ene eller andre. Erstad tar ut gangspunkt i et sosiokulturelt perspektiv, for å forklare den kompleksiteten vi står ovenfor. Ludvigsen og Hoel sier (Erstadog Hauge.2011:32) " Felles for de ulike sosiokulturelle retningene er at læring blir forstått som handlinger og aktiviteter vevet inn i en kompleks kulturell, sosial og materiell kontekst". Videre skisseres dette gjennom tre hovedpunkter( hentet fra Vygotsky). Her hevdes det at læring skjer i den sosiale sammenhengen vi lever i, de kulturelle redskapene vi har til rådighet, og samhandling fører til menneskelig utvikling. Dette kan oppsummeres som at vi lærer bedre ved å samarbeide og bruke de redskapene vi har tilgjengelig. Jamfør også Engstrøms trekanter(Erstad og Hauge.2011:32-36). All kunnskap er historisk og sosialt betinget. Skolen må derfor etter min mening være i stand til å tilpasse seg og utvikle seg i samspill med de teknologiske hjelpemidlene og stor samfunnet generelt.
Etter å ha tatt opp overskriften på innlegget på team på skolen i dag, er jeg ikke kommet noe lenger. Vi var skjønt enig om at IKT er kommet for å bli, men holdningene til bruken og hvor ofte/ mye er forskjellig. Trageton hevder i sin artikkel at håndskriften vil bli borte innen noen år. Kanskje han har rett i det. Men hovedpoenget hans er at barn, og da spesiellt gutter lærer å lese og skrive bedre ved å bruke PC i skriveopplæringen. Og dette er essensen etter min mening. Redskapen er der, men hvor mye blir den brukt? Et ubevsart spørsmål fra min side. Ene og alene fordi jeg ikke har nok kunnskap om å kunne uttale meg om andres praksis.
Men så tilbake til Qvortrup og innledningen. Hva man velger å kalle dagens samfunn er etter min mening ikke så viktig. Men hvordan forholder vi oss til det som finnes av teknologi og muligheter? Vi kan enten stå å se på, delta aktivt eller arbeide hardt for å kjempe mot det. Etter å ha arbeidet med LP- modellen og blitt kjent med den tankegangen, velger jeg å være positiv og si som Ole Brum, ja takk begge deler. Bruk den teknologien som finnes. Samt ta med det som fungerer bra historisk sett også. Husk å ha en pedagogisk tanke med det.
Den satt tenker jeg, ihvertfall for meg.

Mitt innlegg om håndskrift og PC bruke blir oppdatert i løpet av kommende uke. Vi skal ta opp dette som tema på tirsdag. Alle på teamet har fått Tragetons artikkel oppkopiert, og i lekse til da. Det blir nok en interresant diskusjon.

Så til ukas hovedinnlegg. Dette er noe jeg har tenkt å skrive om lenge, men det dukker stadig vekk noe som er av interrese. Men here we go.
Da jeg satt i bilen på tur hjem fra samlingen i Trondheim, var jeg som ofte på søken etter hva skal jeg skrive om denne gangen. Da slo det meg, skolens IKT- plan skulle være mitt utgangspunkt. Men som jeg har kommentert en gang før, har jeg en tendens til å gå veldig bredt og høyt ut. Mitt mål skulle være å forbedre den. Dette skjønte jeg etter hvert at ville bli litt for ambisiøst. Og fikk jenket meg ned på et litt mer overkommelig nivå.
Ved min skole er vårt utviklingsprosjekt for tiden myntet om mot LP- modellen. Vi er godt igang med tredje året. Og skal dermed være godt igang med dette. Jeg skal ikke komme med noen utgreing om dette. For dere som kan være interresert i å lese om dette kan dere finne mere på denne linken. Kan anbefales fra undertegnede. http://www.lp-modellen.no/ . Noe av det som står meget sentralt her er hvordan vi som voksne kan møte elevene våre. Dette skal da kort sagt føre til en endring av atferd, læring osv til det bedre for andre. Hvordan kan jeg som ansatt ved Tolga skole, ved min måte å møte elevene på, skape en positiv endring eller forbedring for en eller flere elever.
Jeg tok opp skolens IKT- plan som case tidligere i høst. Her skrev jeg litt om hva jeg mente om bruken av denne, og hvordan den bare var en skrivebords plan etter min mening. Jeg la lista på caset veldig høyt, og dette var med vilje. Dette for å skape diskusjon. Og det var noe jeg oppnådde til de grader.
Noe av det første jeg oppdaget, var at ikke alt av utstyr fungerte som det skulle, noen mente at de ikke behersket programvare osv. Men dette er etter min mening ikke verdens største problem å gjøre noe med. Uavhengig av min agenda, har skolens ledelse lagt opp til kursing på kveldstid med noe av den mest elementære programvaren som vi bruker. Her blir det lagt opp til flere kvelder der vi kan friske opp eller lære noe helt nytt. Dette var ikke mitt fokus. Jeg ville fram til vår pedagogiske praksis eller mangel på bruken av dette. Jeg sa ikke noe om hvor jeg mente dette lå i min beskrivelse i caset. I diskusjonen kom det fram mange gode punkter. Men jeg bet meg spesielt merke i en ting, og dette er noe jeg har følt på i andre sammenhenger også. Mangel på arenaer der vi kan komme med informsajonsdeling eller utveksling av gode ideer og erfaringer. For jeg er sikker på at det på huset er mange som sitter inne med god kunnskap på programvare og ikke minst når det gjelder den pedagogiske bruken av dette. Derfor er jeg nå igang med å sette meg inn i artiklene om "Lærende nettverk" av Baltzersen og Eliassen og "Mini nettverk" av Englien, Johannesen og Nore,(Erstad og Hauge.2011:kap.9 og 10). For å kunne danne meg et bilde av hvordan slike arenaer kan bygges opp og fungere godt. Dette er noe jeg pr. nuværende ikke kan noe mye om. Er det noen som kan komme med noen tips på dette, så hadde det hvert kjempe fint. Linker om prosjekter som har hvert vellykket på dette området, eller litteratur som kan være bra, utenom kap. i boka til Erstad og Hauge.

Som en liten appendiks kan jeg si at jeg oppnådde mye av det jeg ønsket gjennom å ta opp dette som tema, nemlig litt engasjement. Skolens ledelse er også informert, og syntes min tanke om å prøve og danne et mini nettverk var spennede. Trenger litt mer tid til å sette meg inn i teorien som hovedboka presenterer.
Fortsettelse følger om en eller to uker.
Inge out.   

Håndskrift kontra PC i skrivetrening

Dette måtte jeg bare skrive litt om. Satt i går kveld og vurderte, men jeg velger å legge ut to innlegg på ganske kort tid. Så det er nå to som er lite kommentert fra andre. Kommentarer på begge motaes med takk.

Jeg leste en interessant artikkel på VG nett i dag, der forskeren Arne Trageton kom med en brannfakkel inn i skoleverket etter min mening. Her hevder han at ingen barn vil lære håndskrift om 10 år. Diskusjon om hva slags håndskrift elevene skal bruke, har vi på skolen min med jevne mellomrom. Hva slags håndskrift skal vi bruke, og hvorfor. Inntrykket mitt er at det brukes mye tid på småtrinnet til å lære elevene en god og funksjonell håndskrift. Når de kommer på mellomtrinnet, skal dette hos oss være løkkeskrift mener noen, mens andre godtar at håndskriften er sammenhengende. Noen utvikler sin egen skrivemåte på mellomtrinnet. Når de kommer på ungdomstrinnet, er mye av lærdommen fra småtrinnet borte. De har utviklet sin egen personlige håndskrift. Og spesielt en del gutter skriver så stygt, at det knapt nok går an å lese for andre. Det siste her har jeg opplevd selv etter å ha arbeidet på en ren ungdomsskole i sju år. Der var det ofte så ille, at vi måtte pålegge dem å skrive på PC, så det gikk an å skjønne hva som faktisk stod der.

Så litt tilbake til artikkelen fra Trageton. Her kommer han med en del interessante betraktninger. Han hevder blant annet at elever blir bedre til å lese og skrive ved å bruke pc i opplæringen allerede fra 1. klasse. Han sier også at i dagens samfunn, utenom skolen, skrives det i 90-95 % på PC. Men det mest oppsiktsvekkende han kommer med mener jeg er påstanden om at barn sliter på skolen fordi de blir tvunget til å ta i bruke bøker framfor PC når de skal lære å lese.

Jeg kjenner meg litt igjen i det Trageton sier. Jeg har vært i mange konferansetimer, der det fra min side har blitt påpekt at eleven skriver uleselig. Dette blir tatt opp på hver time, og skrevet ned i referat. Men ingen ting skjer med håndskriften, til det bedre. Tilslutt gir jeg opp. Begynte så vidt i fjor, og sa til mange av guttene at alt de skulle levere inn av skriftlig arbeide, skulle være på skrevet på PC.

Hvorfor har jeg ikke tenkt på dette/ vært bevisst på dette før? Et godt spørsmål til meg selv, som jeg ikke kan svare på med et begrunnet pedagogisk svar enda. Verktøyet ligger der, men blir ikke brukt. Dette er vel noe av den største oppvåkningen jeg har hatt etter at jeg begynte å skrive blogg om å bruke IKT som verktøy i min egen undervisning. Skal ta opp dette som tema på teammøte, men det blir ikke før neste uke.

Her er linken til nettadressen for den som er interessert i å lese mer om hva Trageton sier:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10014987

I forrige uke fikk jeg en god opplevelse ved bruke av datamaskin. Vi har statistikk som tema i matematikk i min 7. klasse. Etter gjentatte repetisjoner og forskjellige innfallsvinkler, var det fortsatt en av guttene som ikke klarte å lage og skjønne hva et søylediagram var. På slutten av uken hadde jeg satt opp bruk av exel, som en annen innfallsvinkel. For å gjøre historien kort ble følgende utsagn framført, "Hvorfor kunne du ikke brukt dette som eksempel før, dette var jo enkelt". Han har nok ikke skjønt fullt ut hva dette er, men har en mye bedre oversikt på temaet nå. Klok av skade, har jeg ordnet med datamaskin til alle med programvare til neste matematikk time.
Jeg har valgt å ta utgangspunkt fra mitt eget ståsted når det gjelder ledelse i skolen. Jeg har nedsatt leseplikten med to timer i uka som teamleder, samt at jeg sitter i skolensledegruppe. Der har vi møte en gang i måneden, så der er mitt virke som lærer som på nåværende tidspunkt er mitt hovedvirke.

Dette har fått meg til å bla litt i pensum, samt at jeg har tatt utgangspunkt i et innlegg jeg fikk på mitt forrige. Hvordan kan elevene bruke teknologien i sitt læringsarbeide? Dette har penset meg inn på temaet klasseledelse. Over en periode nå har mange andre på skolen påpekt på hvor god arbeidro det er i 7. klasse. Og dette stemmer godt. Klassen og jeg ble tidlig i høst enige om hvordan vi vil ha det i timene. Dette fungerer veldig godt. Eleven ble tatt med på råd. Dette gjorde jeg for å ansvarligjøre hver enkelt av dem. Klasseromsledelse faller dette innenfor.
Halvorsen sier følgende (Andeassen, Irgens m/ fler.2010:72)."Ledelse må utøves av lærere som vet når og hvordan teknologien skal brukes for å optimalisere elevenes læring, og når den ikke skal brukes". Som i eksempelet mitt ovenfor kan illustrere, er jeg ikke der enda. Men er på vei, tenker jeg da i mitt eget hode. Som jeg oppsummerte i mitt forrige innlegg, så er ikke min digitale kunnskap god nok. Men heldighvis lærer man noe nytt hele tiden. Dette studiet og blogg skrivingen har fått meg i en positiv retning.
Så for å svare litt på spørsmålet jeg stilte i innledningen. I stedet for å tenke at lærer de noe nytt ved å bruke IKT. Heller snu litt på flisa og si, hva kan de lære bedre ved å bruke IKT. La positivismen få innpass. Gavriel Salomon sier følgende (Erstad.2010:79). "Har vi tro på at et visst medium vil lære oss noe, så lærer vi, men hvis vi oppfatter at mediet ikke har læringsverdi, fungerer det heller ikke læringsfremmende". 
Som en kollega av meg bruker å si, vi må ta elevene på alvor. Og det er etter min mening, vår oppgave gitt i stilling av vårt profesjon. Klasseromsledelse er en meget sentral del av dette. Filosofisk sagt.
I mitt neste innlegg kommer jeg til å ta utgangspunkt i en del av IKT arbeidet som jeg har startet på min egen skole. Videreutviklingen av Fronter som læringsplattform må derfor vente

TPACK-modellen

Jeg har kommet litt på utur i mine innlegg her, men prøver å ta igjen litt av det tapte.

Har vært Pappa mye i det siste og det har gitt meg litt tid til å lese pensum. Velger derfor å se litt TPACK- modellen som er nevt flere steder i pensumbøker. Velger å se på denne i lys av min egen praksis. Her velger jeg å starte med en utsagn av Cuban (Erstad og Hauge.2011:50). "Mangel på endring forklares med blant annet at lærere beholder de praksisene de vet at fungerer for deres tradisjonelt viktigste oppgave- å formidle kunnskap og verdier". Jeg har tenkt mye over min egen praksis i det siste. Har lest mye i boka til Erstad og Hauge, og bitt meg merke i TPACK- modellen i den forbindelse. Ser at denne er brukt i flere forskjellige sammenhenger, men velger som sagt å bruke den opp mot min egen praksis.
Den er bygd opp rundt tre viktige komponenter. Hentet fra Englien, Johannesen m/fler (Erstad og Hauge.2011:214-217), og Nilsen(Andreassen, Irgens m/fler,2010:109-110). De tre komponentene er, fagkunnskap, didaktikk/ pedagogikk og teknologi. Disse  møtes da i et sentrum som blir omtalt som fagdidaktiksk IKT- kompetanse. En ganske komplisert sammensetning, men likevel en del av det å være lærer.
Jeg mener at jeg selv er brukbar til å definere inn fagkunnskap og didaktikk i min undervisning, men den tredje komponenten er jeg ikke så klar over. Vi skal ikke bruke IKT bare for å bruke den. Det må ligge noe mer til som begrunnelse. Ved min egen skole arbeider vi utfra mottoet "Med eleven i sentrum". I mitt hode kommer da dette inn i sentrum der sirklene møtes og danner begrepet fagdidaktiksk IKT- kompetanse. Har derfor i det siste begynt å bruke et eneklt diagram der jeg i forkant av enkelte timer setter meg ned og skriver ned hva jeg kan oppnå med å bruke IKT eller ikke. Hvofor vil bruk av IKT føre til bedre læring for elevene, er sentrale spørsmål jeg stiller meg i den forbindelse.
Er det flere som har brukt denne modellen på en slik måte jeg har? Hvordan kan jeg videreutvikle denne og bruke den enda bedre i min egen praksis? Tanker om dette motaes med takk. Har tenkt å bruke læringsplattformen ved skolen som grunntanke i det videre arbeidet med dette. Det fordi jeg har en tendens til å "gape" over for mye på en gang. Må bli flinkere til å ta mindre steg framover for hver gang.

Fortsettelse på ledelesesansvar

Takk for mange gode innspill på mitt forrige innlegg.

Velger å ta utgangspunkt i et "motspørsmål" jeg fikk. For meg som den lille lederposten jeg har, er det det  pedagogiske arbeidet som er viktigst. Jeg sitter ikke med personal og budjsett ansvar som ekesmpel. Men føler at mye av arbeidet rektor ved min egen skole må prioritere er av en administrativ karakter. Velger å bruke IKT som eksempel, siden det er det jeg arbeider med i denne bloggen.
Vår IKT- plan ble laget for en del år siden. Den har heller ikke vært i bruk på lenge. Det den legger vekt på er opplæring av programvare på de forskjellige trinn. Den sier ikke noe om Fronter, som vi bruker som læringsplattform. (Når det gjelder læringsplattform er det noe jeg vil komme tilbake til senere i bloggen min). Etter min mening er denne planen gått ut på dato for lengst, noe mange er enig med meg i. Men det går ikke an å hekte seg opp i det som skulle ha hvert gjort. Jeg velger å se framover istedet.
Følgende er hentet fra Kjell Atle Halvorsen, (Andreassen, Irgens m/ fler.2009:72). "Det er skolelederens ansvar at skolene integrerer den nye teknologien i sin virksomhet". Dette er et utsagn som jeg møter mye i faglitteraturen som jeg har lest. Mitt utgangspunkt i den forbindelse er, hvordan løses dette på andre skoler? Fint om noen kan gi meg noen tips på hvordan jeg kan og ikke minst bør gå fram på, gjerne med henvisninger til noe i faglitteratur              
 
 

Ledelsesansvar.

Nå kommer mitt første ordentlige innlegg.
Jeg sitter litt sånn på gjerdet når det gjelder hovedansvaret for skolen min. Sitter i skolen ledergruppe, men det er jo fortsatt rektor som har det overordnede ansvaret. Vi har ledergruppemøter en gang i måneden, eller oftere ved behov. Mange skjønner sikkert at meste parten av tiden min brukes til undervsning. Gjennom rektorskolen i fjor og oppstarten av årets videre studier, har jeg fått en god oversikt over hva en rektor har som ansvarsområder. Og det ikke så rent lite og bite over. Mange prosjekter og skoleutvikling som faller inn under begrepet lærende organisasjoner.
Har nettopp lest kapitelet om rektors ledelseskompetanse av Nils Ole Nilsen, når det gjelder bruk av IKT. Og det er jo mye av det samme når det gjelder skole utvikling generellt. Men han sier blant annet, (Andressen  m. fler. 2010:107). "Noen vil assosiere god skoleledsle med at lederen setter målene, planlegger, motiverer, koordinerer og kontrollerer".
Mitt utgangspunkt er derfor til de som har dette som ansvar, hvordan finner dere tid til dette? Regner med at de fleste skoler ikke bare driver med IKT i sitt skoleutviklingsarbeide. Bruker dere flere personer som har dette som anvsarsområde? Håper på noen gode innlegg på dette.      

Da tror jeg at jeg begynner å komme på stell her, som det heter i Norddalen. Kan noen som er innom her bekrefte det? Kjell Atle for eksempel.

Er det fortsatt på feil sted jeg publiserer?

Oppstart

Dette er bare en test/ start på hvordan jeg skal legge skrive for å legge inn det jeg vil ha her. Mer kommer etter hvert.