søndag 30. oktober 2011

Mitt innlegg om håndskrift og PC bruke blir oppdatert i løpet av kommende uke. Vi skal ta opp dette som tema på tirsdag. Alle på teamet har fått Tragetons artikkel oppkopiert, og i lekse til da. Det blir nok en interresant diskusjon.

Så til ukas hovedinnlegg. Dette er noe jeg har tenkt å skrive om lenge, men det dukker stadig vekk noe som er av interrese. Men here we go.
Da jeg satt i bilen på tur hjem fra samlingen i Trondheim, var jeg som ofte på søken etter hva skal jeg skrive om denne gangen. Da slo det meg, skolens IKT- plan skulle være mitt utgangspunkt. Men som jeg har kommentert en gang før, har jeg en tendens til å gå veldig bredt og høyt ut. Mitt mål skulle være å forbedre den. Dette skjønte jeg etter hvert at ville bli litt for ambisiøst. Og fikk jenket meg ned på et litt mer overkommelig nivå.
Ved min skole er vårt utviklingsprosjekt for tiden myntet om mot LP- modellen. Vi er godt igang med tredje året. Og skal dermed være godt igang med dette. Jeg skal ikke komme med noen utgreing om dette. For dere som kan være interresert i å lese om dette kan dere finne mere på denne linken. Kan anbefales fra undertegnede. http://www.lp-modellen.no/ . Noe av det som står meget sentralt her er hvordan vi som voksne kan møte elevene våre. Dette skal da kort sagt føre til en endring av atferd, læring osv til det bedre for andre. Hvordan kan jeg som ansatt ved Tolga skole, ved min måte å møte elevene på, skape en positiv endring eller forbedring for en eller flere elever.
Jeg tok opp skolens IKT- plan som case tidligere i høst. Her skrev jeg litt om hva jeg mente om bruken av denne, og hvordan den bare var en skrivebords plan etter min mening. Jeg la lista på caset veldig høyt, og dette var med vilje. Dette for å skape diskusjon. Og det var noe jeg oppnådde til de grader.
Noe av det første jeg oppdaget, var at ikke alt av utstyr fungerte som det skulle, noen mente at de ikke behersket programvare osv. Men dette er etter min mening ikke verdens største problem å gjøre noe med. Uavhengig av min agenda, har skolens ledelse lagt opp til kursing på kveldstid med noe av den mest elementære programvaren som vi bruker. Her blir det lagt opp til flere kvelder der vi kan friske opp eller lære noe helt nytt. Dette var ikke mitt fokus. Jeg ville fram til vår pedagogiske praksis eller mangel på bruken av dette. Jeg sa ikke noe om hvor jeg mente dette lå i min beskrivelse i caset. I diskusjonen kom det fram mange gode punkter. Men jeg bet meg spesielt merke i en ting, og dette er noe jeg har følt på i andre sammenhenger også. Mangel på arenaer der vi kan komme med informsajonsdeling eller utveksling av gode ideer og erfaringer. For jeg er sikker på at det på huset er mange som sitter inne med god kunnskap på programvare og ikke minst når det gjelder den pedagogiske bruken av dette. Derfor er jeg nå igang med å sette meg inn i artiklene om "Lærende nettverk" av Baltzersen og Eliassen og "Mini nettverk" av Englien, Johannesen og Nore,(Erstad og Hauge.2011:kap.9 og 10). For å kunne danne meg et bilde av hvordan slike arenaer kan bygges opp og fungere godt. Dette er noe jeg pr. nuværende ikke kan noe mye om. Er det noen som kan komme med noen tips på dette, så hadde det hvert kjempe fint. Linker om prosjekter som har hvert vellykket på dette området, eller litteratur som kan være bra, utenom kap. i boka til Erstad og Hauge.

Som en liten appendiks kan jeg si at jeg oppnådde mye av det jeg ønsket gjennom å ta opp dette som tema, nemlig litt engasjement. Skolens ledelse er også informert, og syntes min tanke om å prøve og danne et mini nettverk var spennede. Trenger litt mer tid til å sette meg inn i teorien som hovedboka presenterer.
Fortsettelse følger om en eller to uker.
Inge out.   

tirsdag 25. oktober 2011

Håndskrift kontra PC i skrivetrening

Dette måtte jeg bare skrive litt om. Satt i går kveld og vurderte, men jeg velger å legge ut to innlegg på ganske kort tid. Så det er nå to som er lite kommentert fra andre. Kommentarer på begge motaes med takk.


Jeg leste en interessant artikkel på VG nett i dag, der forskeren Arne Trageton kom med en brannfakkel inn i skoleverket etter min mening. Her hevder han at ingen barn vil lære håndskrift om 10 år. Diskusjon om hva slags håndskrift elevene skal bruke, har vi på skolen min med jevne mellomrom. Hva slags håndskrift skal vi bruke, og hvorfor. Inntrykket mitt er at det brukes mye tid på småtrinnet til å lære elevene en god og funksjonell håndskrift. Når de kommer på mellomtrinnet, skal dette hos oss være løkkeskrift mener noen, mens andre godtar at håndskriften er sammenhengende. Noen utvikler sin egen skrivemåte på mellomtrinnet. Når de kommer på ungdomstrinnet, er mye av lærdommen fra småtrinnet borte. De har utviklet sin egen personlige håndskrift. Og spesielt en del gutter skriver så stygt, at det knapt nok går an å lese for andre. Det siste her har jeg opplevd selv etter å ha arbeidet på en ren ungdomsskole i sju år. Der var det ofte så ille, at vi måtte pålegge dem å skrive på PC, så det gikk an å skjønne hva som faktisk stod der.
Så litt tilbake til artikkelen fra Trageton. Her kommer han med en del interessante betraktninger. Han hevder blant annet at elever blir bedre til å lese og skrive ved å bruke pc i opplæringen allerede fra 1. klasse. Han sier også at i dagens samfunn, utenom skolen, skrives det i 90-95 % på PC. Men det mest oppsiktsvekkende han kommer med mener jeg er påstanden om at barn sliter på skolen fordi de blir tvunget til å ta i bruke bøker framfor PC når de skal lære å lese.
Jeg kjenner meg litt igjen i det Trageton sier. Jeg har vært i mange konferansetimer, der det fra min side har blitt påpekt at eleven skriver uleselig. Dette blir tatt opp på hver time, og skrevet ned i referat. Men ingen ting skjer med håndskriften, til det bedre. Tilslutt gir jeg opp. Begynte så vidt i fjor, og sa til mange av guttene at alt de skulle levere inn av skriftlig arbeide, skulle være på skrevet på PC.
Hvorfor har jeg ikke tenkt på dette/ vært bevisst på dette før? Et godt spørsmål til meg selv, som jeg ikke kan svare på med et begrunnet pedagogisk svar enda. Verktøyet ligger der, men blir ikke brukt. Dette er vel noe av den største oppvåkningen jeg har hatt etter at jeg begynte å skrive blogg om å bruke IKT som verktøy i min egen undervisning. Skal ta opp dette som tema på teammøte, men det blir ikke før neste uke.

Her er linken til nettadressen for den som er interessert i å lese mer om hva Trageton sier:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10014987

søndag 23. oktober 2011

I forrige uke fikk jeg en god opplevelse ved bruke av datamaskin. Vi har statistikk som tema i matematikk i min 7. klasse. Etter gjentatte repetisjoner og forskjellige innfallsvinkler, var det fortsatt en av guttene som ikke klarte å lage og skjønne hva et søylediagram var. På slutten av uken hadde jeg satt opp bruk av exel, som en annen innfallsvinkel. For å gjøre historien kort ble følgende utsagn framført, "Hvorfor kunne du ikke brukt dette som eksempel før, dette var jo enkelt". Han har nok ikke skjønt fullt ut hva dette er, men har en mye bedre oversikt på temaet nå. Klok av skade, har jeg ordnet med datamaskin til alle med programvare til neste matematikk time.
Jeg har valgt å ta utgangspunkt fra mitt eget ståsted når det gjelder ledelse i skolen. Jeg har nedsatt leseplikten med to timer i uka som teamleder, samt at jeg sitter i skolensledegruppe. Der har vi møte en gang i måneden, så der er mitt virke som lærer som på nåværende tidspunkt er mitt hovedvirke.

Dette har fått meg til å bla litt i pensum, samt at jeg har tatt utgangspunkt i et innlegg jeg fikk på mitt forrige. Hvordan kan elevene bruke teknologien i sitt læringsarbeide? Dette har penset meg inn på temaet klasseledelse. Over en periode nå har mange andre på skolen påpekt på hvor god arbeidro det er i 7. klasse. Og dette stemmer godt. Klassen og jeg ble tidlig i høst enige om hvordan vi vil ha det i timene. Dette fungerer veldig godt. Eleven ble tatt med på råd. Dette gjorde jeg for å ansvarligjøre hver enkelt av dem. Klasseromsledelse faller dette innenfor.
Halvorsen sier følgende (Andeassen, Irgens m/ fler.2010:72)."Ledelse må utøves av lærere som vet når og hvordan teknologien skal brukes for å optimalisere elevenes læring, og når den ikke skal brukes". Som i eksempelet mitt ovenfor kan illustrere, er jeg ikke der enda. Men er på vei, tenker jeg da i mitt eget hode. Som jeg oppsummerte i mitt forrige innlegg, så er ikke min digitale kunnskap god nok. Men heldighvis lærer man noe nytt hele tiden. Dette studiet og blogg skrivingen har fått meg i en positiv retning.
Så for å svare litt på spørsmålet jeg stilte i innledningen. I stedet for å tenke at lærer de noe nytt ved å bruke IKT. Heller snu litt på flisa og si, hva kan de lære bedre ved å bruke IKT. La positivismen få innpass. Gavriel Salomon sier følgende (Erstad.2010:79). "Har vi tro på at et visst medium vil lære oss noe, så lærer vi, men hvis vi oppfatter at mediet ikke har læringsverdi, fungerer det heller ikke læringsfremmende". 
Som en kollega av meg bruker å si, vi må ta elevene på alvor. Og det er etter min mening, vår oppgave gitt i stilling av vårt profesjon. Klasseromsledelse er en meget sentral del av dette. Filosofisk sagt.
I mitt neste innlegg kommer jeg til å ta utgangspunkt i en del av IKT arbeidet som jeg har startet på min egen skole. Videreutviklingen av Fronter som læringsplattform må derfor vente

søndag 16. oktober 2011

TPACK-modellen

Jeg har kommet litt på utur i mine innlegg her, men prøver å ta igjen litt av det tapte.

Har vært Pappa mye i det siste og det har gitt meg litt tid til å lese pensum. Velger derfor å se litt TPACK- modellen som er nevt flere steder i pensumbøker. Velger å se på denne i lys av min egen praksis. Her velger jeg å starte med en utsagn av Cuban (Erstad og Hauge.2011:50). "Mangel på endring forklares med blant annet at lærere beholder de praksisene de vet at fungerer for deres tradisjonelt viktigste oppgave- å formidle kunnskap og verdier". Jeg har tenkt mye over min egen praksis i det siste. Har lest mye i boka til Erstad og Hauge, og bitt meg merke i TPACK- modellen i den forbindelse. Ser at denne er brukt i flere forskjellige sammenhenger, men velger som sagt å bruke den opp mot min egen praksis.
Den er bygd opp rundt tre viktige komponenter. Hentet fra Englien, Johannesen m/fler (Erstad og Hauge.2011:214-217), og Nilsen(Andreassen, Irgens m/fler,2010:109-110). De tre komponentene er, fagkunnskap, didaktikk/ pedagogikk og teknologi. Disse  møtes da i et sentrum som blir omtalt som fagdidaktiksk IKT- kompetanse. En ganske komplisert sammensetning, men likevel en del av det å være lærer.
Jeg mener at jeg selv er brukbar til å definere inn fagkunnskap og didaktikk i min undervisning, men den tredje komponenten er jeg ikke så klar over. Vi skal ikke bruke IKT bare for å bruke den. Det må ligge noe mer til som begrunnelse. Ved min egen skole arbeider vi utfra mottoet "Med eleven i sentrum". I mitt hode kommer da dette inn i sentrum der sirklene møtes og danner begrepet fagdidaktiksk IKT- kompetanse. Har derfor i det siste begynt å bruke et eneklt diagram der jeg i forkant av enkelte timer setter meg ned og skriver ned hva jeg kan oppnå med å bruke IKT eller ikke. Hvofor vil bruk av IKT føre til bedre læring for elevene, er sentrale spørsmål jeg stiller meg i den forbindelse.
Er det flere som har brukt denne modellen på en slik måte jeg har? Hvordan kan jeg videreutvikle denne og bruke den enda bedre i min egen praksis? Tanker om dette motaes med takk. Har tenkt å bruke læringsplattformen ved skolen som grunntanke i det videre arbeidet med dette. Det fordi jeg har en tendens til å "gape" over for mye på en gang. Må bli flinkere til å ta mindre steg framover for hver gang.

onsdag 12. oktober 2011

Fortsettelse på ledelesesansvar

Takk for mange gode innspill på mitt forrige innlegg.

Velger å ta utgangspunkt i et "motspørsmål" jeg fikk. For meg som den lille lederposten jeg har, er det det  pedagogiske arbeidet som er viktigst. Jeg sitter ikke med personal og budjsett ansvar som ekesmpel. Men føler at mye av arbeidet rektor ved min egen skole må prioritere er av en administrativ karakter. Velger å bruke IKT som eksempel, siden det er det jeg arbeider med i denne bloggen.
Vår IKT- plan ble laget for en del år siden. Den har heller ikke vært i bruk på lenge. Det den legger vekt på er opplæring av programvare på de forskjellige trinn. Den sier ikke noe om Fronter, som vi bruker som læringsplattform. (Når det gjelder læringsplattform er det noe jeg vil komme tilbake til senere i bloggen min). Etter min mening er denne planen gått ut på dato for lengst, noe mange er enig med meg i. Men det går ikke an å hekte seg opp i det som skulle ha hvert gjort. Jeg velger å se framover istedet.
Følgende er hentet fra Kjell Atle Halvorsen, (Andreassen, Irgens m/ fler.2009:72). "Det er skolelederens ansvar at skolene integrerer den nye teknologien i sin virksomhet". Dette er et utsagn som jeg møter mye i faglitteraturen som jeg har lest. Mitt utgangspunkt i den forbindelse er, hvordan løses dette på andre skoler? Fint om noen kan gi meg noen tips på hvordan jeg kan og ikke minst bør gå fram på, gjerne med henvisninger til noe i faglitteratur