Fortsettelse på håndskrift kontra PC.

Sitter med Qvortrup sin artikkel, "Det hyperkomplekse samfund", og filosoferer litt over denne. Meget interessant lesing, etter min mening. Teknologien som finnes gir oss mange nye muligheter. Om vi vil eller ikke, er vi faktisk en del av dette stor samfunnet. Dette gir også skolen nye utfordringer. Men noen hevder at skoleverket er en av de siste bastioner til å ta i bruk eller integrere ny teknologi i sin daglige praksis. Dette er et utsagn som jeg har grunnet en del over. Har ikke noe belegg for å hevde verken det ene eller andre. Erstad tar ut gangspunkt i et sosiokulturelt perspektiv, for å forklare den kompleksiteten vi står ovenfor. Ludvigsen og Hoel sier (Erstadog Hauge.2011:32) " Felles for de ulike sosiokulturelle retningene er at læring blir forstått som handlinger og aktiviteter vevet inn i en kompleks kulturell, sosial og materiell kontekst". Videre skisseres dette gjennom tre hovedpunkter( hentet fra Vygotsky). Her hevdes det at læring skjer i den sosiale sammenhengen vi lever i, de kulturelle redskapene vi har til rådighet, og samhandling fører til menneskelig utvikling. Dette kan oppsummeres som at vi lærer bedre ved å samarbeide og bruke de redskapene vi har tilgjengelig. Jamfør også Engstrøms trekanter(Erstad og Hauge.2011:32-36). All kunnskap er historisk og sosialt betinget. Skolen må derfor etter min mening være i stand til å tilpasse seg og utvikle seg i samspill med de teknologiske hjelpemidlene og stor samfunnet generelt.
Etter å ha tatt opp overskriften på innlegget på team på skolen i dag, er jeg ikke kommet noe lenger. Vi var skjønt enig om at IKT er kommet for å bli, men holdningene til bruken og hvor ofte/ mye er forskjellig. Trageton hevder i sin artikkel at håndskriften vil bli borte innen noen år. Kanskje han har rett i det. Men hovedpoenget hans er at barn, og da spesiellt gutter lærer å lese og skrive bedre ved å bruke PC i skriveopplæringen. Og dette er essensen etter min mening. Redskapen er der, men hvor mye blir den brukt? Et ubevsart spørsmål fra min side. Ene og alene fordi jeg ikke har nok kunnskap om å kunne uttale meg om andres praksis.
Men så tilbake til Qvortrup og innledningen. Hva man velger å kalle dagens samfunn er etter min mening ikke så viktig. Men hvordan forholder vi oss til det som finnes av teknologi og muligheter? Vi kan enten stå å se på, delta aktivt eller arbeide hardt for å kjempe mot det. Etter å ha arbeidet med LP- modellen og blitt kjent med den tankegangen, velger jeg å være positiv og si som Ole Brum, ja takk begge deler. Bruk den teknologien som finnes. Samt ta med det som fungerer bra historisk sett også. Husk å ha en pedagogisk tanke med det.
Den satt tenker jeg, ihvertfall for meg.