onsdag 1. februar 2012

1. februar 2012.

Nå er det lenge siden jeg har vært inne her og skrevet noe. Denne bloggen ble opprettet som en del av et studium jeg tar ved NTNU i Trondheim. Her skulle vi opprette og utvikle vår egen blogg. Blogg som medium var hellt nytt for meg ved oppstarten. Som du kan se av de andre innleggene mine er de knyttet opp mot IKT som medium. Nå er jeg ferdig med modulen, og det gikk veldig bra(etter mine egne mål). Men jeg har fortsatt emd IKT som tema i min neste modul oppgave også. Jeg har her arbeidet med skoleutvikling, og fortsatt på noe fra forrige gang. Mitt mål med dette var å opprette en felles bruk av digitale mapper på skolen jeg arbeider ved. Jeg har her rollen som teamleder, og ønsket at vi som team skulle ta i bruk læringsplattformen vår Fronter på en mer pedagogisk måte. Det er ikke sikkert du vet så mye om hva en læringsplattfor er. Ønsker du å finne ut av det kan du følge denne linken,  http://www.wikipedia.no/ . Hvis du bruker søkerordet læringsplattform, får du en kort og fin beskrivelse over hva dette egentlig er og kan brukes til. For oss innen skoleverket er dette blitt et meget fint arbeidsredskap, både i mellom voss oksne, men også i vår daglige kontakt med våre elever. Men LMS`en (som det heter på forkortingsspråket) er det vår egen oppgave å bruke denne. Det finnes mange muligheter, men det gjelder å kunne finne og utvikle dem slik vi vil ha det. Det er her mitt arbeide har kommet inn. Og jeg kan si det slik, jeg er ingen racer på IKT. Men jeg prøver å utvikle min egen kompetanse på området, og hvordan jeg kan bruke dette på en fornuftig måte i mitt daglige virke.
Mere kommer på et senere tidspunkt.  
Hvis du er nysjerrig på det jeg driver med, eller du er i samme situasjon som meg, er jeg veldig interessert i å komme i kontakt med andre som driver med IKT som medium.

søndag 20. november 2011

Oppsummering så langt.

Det begynner å nærme seg innlevering av oppgave på denne modulen. Har i den forbindelse tenkt å komme med en liten "filosofisk" oppdatering på mitt eget ståsted. Har nettopp sittet og lest i bladet Utdanning, om emnet IKT i skolen. Og som mange sikkert er klar over, rapporteres det om sprikende kunnskap om bruken av IKT i skolen. ITU Monitor kommer med noen tiltak som kan hjelpe på. (Hvis du vil lese mer om disse, så står de på s. 17 i bladet Utdanning nr. 19, datert 18. november 2011). Det en kan tolke ut fra de to reportasjene som handler om IKT i bladet, er at noe kanskje er på gang, og det er bra. Men som vi vet, tar slike prosesser lang tid.
Det har skjedd mye på min egen arena den siste uken. Har kommet bra i gang med mitt lille mini nettverk. Jeg og en kollega har diskutert og kommet med en nye og bedre bruk av digitale mapper. De første vi startet opp med i høst, må videreutvikles. Og denne prosessen er vi fornøyd med så langt. Man lærer stadig noe nytt, og har man viljen så blir de litt etter litt forbedret. Både for oss lærere og elever. Bruk av blogg som kommunikasjon har jeg brukt på klassen min i fire uker, og det ikke blitt så populært som jeg hadde håpet. Skal etter jul, prøve blogg i en litt mer friere variant på en større norsk oppgave. Fikk tips om at dette kunne fungere. Selve prosessen med å administrere blogg som skrive og kommunikasjon medium, har fungert godt. Men det er noe som også må videreutvikles. Men vi er på gang der også, litt etter litt. Håper jeg blir spurt om å fortelle litt om å bruke blogg innen skolen på fellestid på skolen. Eller jeg kan jo foreslå det selv. Det virker som om ledelsen følger med på det jeg gjør. Tror ikke det er så mange ellers på skolen.
Vi har også nettopp gjennomført Ståsteds- og organisasjonsanalysen ved skolen. I møte med rektor ble jeg utfordret til å komme med mine synspunkter på hva som bør være satsingsområdet vårt i tiden fremover. Vi skal selvfølgelig følge opp vårt arbeide med Lp- modellen. Det ville være bortkastet å bruke tre år på denne, og så legge den bort. Men vi må ha noe mer sa rektor. Etter å ha studert analysene, sier det seg selv at lesing og skriving burde være vår utfordring. Dette som paraplyen, og med underpunktet IKT mente jeg. I løpet av perioden fram til jul skal dette luftes i kollegiet, og forhåpentligvis blir dette bivånet.
Fredag var jeg på et kort kurs som omhandlet IKT, og det finnes et interkommunalt nettverk på IKT i regionen. Er nå blitt en del av dette, og skal prøve å arbeide aktivt i det. Det første som blir satset på her er Fronter som læringsplattform. Et interessant utgangspunkt.
Jeg har ikke tenkt å avslutte bloggen min, men det blir nok noe lengre mellom hver gang jeg legger ut innlegg. Jeg ser dette som en kjempe arena til å kommunisere med andre om IKT og pedagogikk. Kjempe fint om andre føler det slik også. Kan da kanskje komme med tips og råd til hverandre. Jeg håper at jeg etter hvert vil ha noe mer å komme med ovenfor de som er bedre skolert en meg selv per dags dato, slik at jeg ikke bare får tips, men kan komme med erfaringer som andre kan dra nytte av også.  
 

søndag 13. november 2011

Om jeg er klar eller ei, her kommer en liten blogg om nettverk. Den er mye basert på teori fra Erstad. Dette er ikke et nytt felt for meg, men likevel første gangen jeg setter meg "dypt" inn i teori om hvordan det kan fungere. Som jeg har nevnt et par ganger før driver vi skoleutvikling gjennom LP- modellen ved min skole. Vi er nå inne i det tredje og siste året der vi får veiledning fra det lokale PPT og kursing gjennom Lillegården kompetansesenter. Til høsten må vi ha kommet så langt, at vi klarer å stå på egne bein. I løpet av disse årene har jeg hatt funksjonen som leder for en av fire grupper ved skolen. Jeg fikk mye skryt i starten av prosjektet på måten jeg håndterte denne funksjonen. Gruppen kom veldig fort i gang, og hadde god progresjon. Men etter hvert har jeg hatt følelsen av at vi har stått litt på stedet hvil. Mine tanker om progresjon har stoppet opp. Litt frustrerende i lengden. Jeg har i mine egne øyne ikke klart å videreføre gruppedynamikken for å heve oss lenger oppover stigen. Føler heller ikke at mine initiativ i gruppen har ført fram.
Mitt utgangspunkt med å lese meg opp på lærende nettverk og mininettverk i Erstad og Hauge sin bok, er derfor å få en bedre forståelse for hvordan dette kan gjøres. Mitt mål på sikt er å få så god kunnskap om dette, at jeg skal kunne danne et mininettverk på skolen til å arbeide med IKT. For min egen og andres utvikling. Om slike nettverk skal ha en formell ledelse er det delte meninger om. Men min erfaring er at hvis det i hvert fall er noen som har det overordnede ansvaret, blir prosessene mer effektive. Dette gjelder spesielt i oppstarten av nettverket sier Baltzersen og Eliassen (Erstad og Hauge.2011:196).
I det samme kapitelet tas det utgangspunkt i noen sentrale kjennetegn på nettverks læring fra Veugelers og O’Hair. Disse drøftes opp mot erfaringer fra Vestfold- og Halden nettverket. Meget interessant lesning for en som ikke er stødig nok på dette, (etter egen mening). Disse 8 punktene er viktig. (Erstad og Hauge.2011:198-206).
1.      Likeverdige bidragsytere.
2.      Tydelig pedagogisk ide.
3.      Nettverkslæring er både formell og uformell.
4.      Variasjon i nettverksmetoder.
5.      Nettverksteoretisk rammeverk.
6.      Å dele ansvar.
7.      Nettverksarbeid krever at man skal strukturere «strømmen av aktiviteter».
8.      Spredning av kompetanse internt og eksternt.

Det er en del å sette seg inn i hvordan man skal få et slikt nettverk til å fungere best mulig. Man hører ofte at man har så liten tid til pedagogisk utviklingsarbeid. Men etter å ha tenkt og lest en del om dette som tema, er det vel mye opp til oss selv.
Er det noen som har noen positive erfaringer med nettverksarbeid og hva som er viktig i den forbindelse? Dette er i hvert fall et tema jeg har planer om å arbeide videre med på egen skole. Har nok fått en grunnleggende bedre forståelse for hva som vil være viktig. Det neste steget vil vel være å prøve det ut i «real life».             


onsdag 9. november 2011

Digitalkompetanse, fra mitt ståsted.

Har i det siste brukt mye tid på å lese "Digital kompetanse i skolen" (2010 utgaven) av Ola Erstad. Her finner jeg mye interessant, som i mye av det andre vi har som pensum. Det er vel opplest og vedtatt at skal skolen som helhet lykkes med dette, så er det ledelsen eller lederen som må ta tak i det. Jeg er som jeg sikkert har sagt før, ikke i den posisjonen på nuværende tidspunkt. Men har påvirkningskraft i min rolle som teamleder. Derfor har jeg brukt mye tid på å danne meg et teoretisk bilde av hvordan et godt mini nettverk kan fungere. (Kommer forøvrig tilbake til dette i løpet av helga).
Erstad bruker mange modeller for å vise hvilke faktorer som må ligge til grunn for å kunne lykkes best mulig. Her har jeg spesielt studert modellene på s. 165 og 175, kapitel 7 i nevnte bok ovenfor. Skolen min som helhet har noen hull på enkelte områder, men det er ikke så galt at man ikke innenfor våre begrensninger eller utfordringer ikke skal kunne løse dette på en god måte til det beste for alle på skolen. Har også satt opp dette litt i lys av Erstads modell for endringsberedskap. (Se ellers Erstad s. 166-169:2010). Her beskriver han fire forskjellige typer måter man kan se en skoles "vilje" eller mangel på kunnskap/ "vilje" til å kunne gjennomføre forandringer. Interessant lesning. Etter min mening og filosofiske gjennomgang av dette, driver vi en god skole på Tolga. Vi scorer jevnt over bra på de parameterne vi blir målt på. (Skal neste uke ha gjennomgang av ståsteds og organisasjons analyse. Det gleder jeg meg til). Etter min mening ligger vi hovedsakelig på det som Erstad kaller "Skolen med nye handlingsrom". Det vil si at man er utviklingsorientert og systematisk. Men vi mangler noe på å kunne kalle oss det fullt ut. Men vi har en positiv utvikling, etter min mening. På IKT fronten drives det mye godt arbeid, og det er godt å høre andre si at de har den pedagogiske vinklingen i sin tankevirksomhet.  
Min tanke med å danne et mini nettverk i den forbindelse er å kunne knytte opp de gode pedagogiske og IKT- ferdighetene til en felles referanse bank som andre kan dra nytte av. Samtidig som de i dette nettverket kan lære av hverandre. Frøet er sådd hos noen få, og jeg håper at det vil vokse med fart over litt tid.
Ellers kan jeg jo si at den personlige utviklingen har vært god, det er ikke bare noe jeg har funnet på. Som jeg skrev på mandag, min utvikling mot sentrum av TPACK- modellen er på en positiv framgang. 

Torsdag 10. november.
En liten appendiks til det jeg skrev i går. Sitter med ståstedanalysen foran meg. Den er nettopp kommet, og gjelder det pedagogiske personalet ved skolen. Her er to av spørsmålene gjeldende for IKT bruken ved skolen. Det store flertallet ved skolen mener at vi bruker IKT i alle klasser jevnlig i løpet skoleåret, og de fleste mener at elevenes vurdering av informasjonen de finner er bra. Det mest gledelige på disse to punktene, er at framgangen fra tidligere analyser viser en meget positiv utviling på dette området. Men vi kan sikkert bli enda bedre.

mandag 7. november 2011

Jeg er veldig klar over at jeg bør ha skolen som helhet som mitt fokus gjennom denne modulen. Men skolen har et annet viktig satsingområde som er under utvikling, og det er skolens utvidede læringsrom. Dette tar mye oppmerksomhet, og da må man bare finne seg i å vente på tur. Har fått tid, men mangler flere personer å støtte meg på. Så derfor har mitt utgangspunkt hvert meg selv og min praksis, sett utifra tidsperspektivitet på denne oppgaven. Kommer nok tilbake til skolen som helhet senere. Men jeg har ihvertfall fått satt det litt på dagsorden igjen, og noe er i anmarsj.
Så til en liten oppdatering rundt meg og mine elever. Nå har vi kjørt innleveringer av lekser på Fronter over en periode, og det ser ut til å fungere bra. Her gir jeg en positiv og konkret tilbakemelding direkte hver uke. Veldig hendig redskap og sitte med på kveldstid. I stedet for å dra med seg en bunke med papir hjem, så tar man laptoppen under hånda ved dagens ende, og rusler hjemover. Ser ut til at eleven synes det fungerer bra også. Vi brukte litt tid på å få systemet til å fungere. Rundt høstferien ble Fronter oppgradert, og det ble en del tull for noen. Men med litt tålmodighet og konstruktiv feilsøking, så blir det meste rettet opp. Så nå er vi på nett igjen fullt ut.
I forrige uke startet vi opp med et leseprosjekt. Dette går over to timer hver dag i fire uker. Hoved fokuset er lesing, men det er noe skrive arbeid også. Til dette bestemte jeg at vi skulle bruke blogg. Dette ble tatt opp på foreldremøte tidlig i høst, og der ble det gitt positiv respons på dette. Nå er vi godt i gang. Etter en del oppstart vansker fungerer systemet godt. Eleven valgte å bruke blogg.no, som er basert på reklame. Så for meg var dette rotet, sett iforhold til blogspot. Likte ikke denne bloggen i det hele tatt, men vi fikk tak på den etter hvert. Blogg som medium var helt nytt for de aller fleste elevene. Noe som var litt morsomt, siden deres såkalte "gamle" lærer måtte fortelle hva dette er. En av elevene hadde erfaring med bloggskriving og blogg.no, og hun brukte jeg aktivt som veileder ovenfor de andre. Noe hun vokste litt på. Etter å ha opprettet hevr sin blogg, tok det helt av. I mine øyne i feil retning. Det var hver enkelts profil og venne dannelse som ble populært. Så vi måtte ta det et steg tilbake, og friske opp hvorfor gjør vi dette. Dette fungerte som vanlig godt på denne gjengen jeg har nå. Så nå legger de inn hver dag, og jeg går inn og kommenterer og gitt tilbakemeldinger på hva de må jobbe mer med. Jeg har fått en veldig god oversikt over hver elev gjennom dette. Ser hvordan de skriver, flyten og språket deres.
Jeg var litt spent på noen av guttene mine, men har ikke helt fått den store positive reaksjonen som jeg hadde håpet på. Det er desverre de skriveglade og flinke jentene som virker mest begeistret. Noen tips folkens på hvordan jeg kan løse den? Men vi må bare fortsette å utvikle oss gjennom dette prosjektet. Vi har tross alt igjen over to uker. Så for å avslutte som noen av jentene, Vi snakkes ikke, men blogges.
Dermed føler jeg at jeg er kommet enda et par skritt nærmere begrepet fagdidaktiksk IKT- kompetanse. Som ligger i midten på skjæringspunktet til TPACK- modellen. Dette kan kanskje beskrives som vårt nirvana. Se ellers en oppsummering av mine tanker om bruk av TPACK- modellen, i et tidligere blogg innlegg jeg har hatt.
Lev vel

torsdag 3. november 2011

Høstens vakreste eventyr

Dette er mitt tredje innlegg denne uka. Har fått ånden over meg. Hvis noen blir lei av å kommentere så mange, foretrekker jeg at du prioriterer å bruke tiden din på mine andre innlegg fra denne uka. Følg linken nedover.

Holmekollstaffeten og mange andre idretts arrangementer blir ofte omtalt som vårens vakreste. Men for oss lærere i grunnskolen må vel nasjonale prøver være høstens vakreste eventyr. Men på den annen side er vel dette avhengig av utfallet på hver skole. Vi fikk våre resultater på lesing i dag, og det er positivt å se at min forrige klasse har kommet seg over både fylkes og landsgjennomsnittet. Dette etter tre års samarbeid. Men dette gir meg en tanke og litt forundring. I følge kunnskapsløftet skal elevene lære å å bruke fem ferdigheter ( de trenger jeg ikke å beskrive). IKT er en av disse, men det finnes ikke noen nasjonalprøve på denne. Men samtidig skal mange av de nasjonale prøvene utføres gjennom bruk av IKT. Hvorfor er ikke IKT ferdigheter utsatt for testing? Selv om det er dette redskapet som blir brukt til utførelsen.
Her kan man som så ofte ellers og fra år tilbake, lese at guttene leser dårligere en jenter. Jamfør Tragetons artikkel som jeg har brukt ved to anledninger før i bloggen min. Ingen stor overraskelse for såvidt. Men spørsmålet man bør stille seg er, hvorfor gjør de dette år etter år? Mange hevder at dagens skole er konstruert for flinke jenter. Hvis vi ikke blir noe bedre på dette området, hva skal vi gjøre? Jeg har på langt nær fasiten, men jeg vet at om noe kan hjelpe for en del av dem. Ifølge en del fag og forskningsmiljøer er hyppigere og bedre bruk av IKT, et av tiltakene som kan hjelpe. Noen synspunkter på dette Folkens?

Link til foreløpig rapport om nasjonale prøver, følg denne.
http://www.nettavisen.no/nyheter/article3265716.ece

tirsdag 1. november 2011

Fortsettelse på håndskrift kontra PC.

Sitter med Qvortrup sin artikkel, "Det hyperkomplekse samfund", og filosoferer litt over denne. Meget interessant lesing, etter min mening. Teknologien som finnes gir oss mange nye muligheter. Om vi vil eller ikke, er vi faktisk en del av dette stor samfunnet. Dette gir også skolen nye utfordringer. Men noen hevder at skoleverket er en av de siste bastioner til å ta i bruk eller integrere ny teknologi i sin daglige praksis. Dette er et utsagn som jeg har grunnet en del over. Har ikke noe belegg for å hevde verken det ene eller andre. Erstad tar ut gangspunkt i et sosiokulturelt perspektiv, for å forklare den kompleksiteten vi står ovenfor. Ludvigsen og Hoel sier (Erstadog Hauge.2011:32) " Felles for de ulike sosiokulturelle retningene er at læring blir forstått som handlinger og aktiviteter vevet inn i en kompleks kulturell, sosial og materiell kontekst". Videre skisseres dette gjennom tre hovedpunkter( hentet fra Vygotsky). Her hevdes det at læring skjer i den sosiale sammenhengen vi lever i, de kulturelle redskapene vi har til rådighet, og samhandling fører til menneskelig utvikling. Dette kan oppsummeres som at vi lærer bedre ved å samarbeide og bruke de redskapene vi har tilgjengelig. Jamfør også Engstrøms trekanter(Erstad og Hauge.2011:32-36). All kunnskap er historisk og sosialt betinget. Skolen må derfor etter min mening være i stand til å tilpasse seg og utvikle seg i samspill med de teknologiske hjelpemidlene og stor samfunnet generelt.
Etter å ha tatt opp overskriften på innlegget på team på skolen i dag, er jeg ikke kommet noe lenger. Vi var skjønt enig om at IKT er kommet for å bli, men holdningene til bruken og hvor ofte/ mye er forskjellig. Trageton hevder i sin artikkel at håndskriften vil bli borte innen noen år. Kanskje han har rett i det. Men hovedpoenget hans er at barn, og da spesiellt gutter lærer å lese og skrive bedre ved å bruke PC i skriveopplæringen. Og dette er essensen etter min mening. Redskapen er der, men hvor mye blir den brukt? Et ubevsart spørsmål fra min side. Ene og alene fordi jeg ikke har nok kunnskap om å kunne uttale meg om andres praksis.
Men så tilbake til Qvortrup og innledningen. Hva man velger å kalle dagens samfunn er etter min mening ikke så viktig. Men hvordan forholder vi oss til det som finnes av teknologi og muligheter? Vi kan enten stå å se på, delta aktivt eller arbeide hardt for å kjempe mot det. Etter å ha arbeidet med LP- modellen og blitt kjent med den tankegangen, velger jeg å være positiv og si som Ole Brum, ja takk begge deler. Bruk den teknologien som finnes. Samt ta med det som fungerer bra historisk sett også. Husk å ha en pedagogisk tanke med det.
Den satt tenker jeg, ihvertfall for meg.